Hvorfor kaster nordmenn så mye klær?

Hvorfor kaster nordmenn så mye klær?

Nordmenn kaster enorme mengder klær og tekstiler hvert år. Det handler ikke bare om slitasje. Det handler også om billige plagg, raske impulskjøp, netthandel, svak kunnskap om kvalitet og et system som lenge har gjort det altfor lett å kjøpe nytt og altfor vanskelig å bruke ting lenger. For meg på På Ny som er relativt ny i bransjen, er dette ikke bare et miljøspørsmål. Det er også et spørsmål om verdier, lokalsamfunn og hva slags forbrukskultur vi egentlig vil ha både nå og for fremtiden.

Det korte svaret på hvorfor vi kaster så mye klær, er at vi kjøper for mye. Først kommer det noen tall som burde få oss til å stoppe opp:
I 2025 kom det nesten 90 000 tonn nye tekstiler på markedet i Norge, og NORSUS fikk i 2025 også tilgang til tall som viste opp imot 14 000 tonn tekstilimport via netthandel direkte til privatpersoner i tillegg.

MEN det sjokkerende er når vi ser på hva som skjer etterpå. Det er anslått at husholdningene alene kastet over 44 000 tonn brukte tekstiler og tekstilavfall i 2025. Av dette ble mesteparten kastet i restavfall. Og utrolig nok så hadde store deler av disse tekstilene fortsatt verdi: over 32 000 tonn var egnet til ombruk eller materialgjenvinning. 

Det betyr at problemet ikke først og fremst er at nordmenn “bruker opp” alt de eier. Problemet er at vi i stor grad kvitter oss med klær mens de fortsatt kan leve videre. SIFO har vært tydelig på dette i sitt arbeid inn mot EUs tekstilstrategi: klærne i disse avfallsstrømmene er ikke først og fremst utslitte, men rett og slett uønsket. I en annen oppsummering viser klesforskerne til at bare rundt en tredjedel av plaggene som kasseres faktisk er utslitt eller ødelagt; resten faller ut på grunn av blant annet stil, passform, trender og vaner. 

Nå som vi har fått tallene på bordet, kan vi se litt nærmere på hvorfor det har blitt slik…

Vi kjøper for mye fordi klær er blitt for billige.
Når klær selges svært billig, senkes terskelen for å kjøpe mer. Pris sier ofte noe om kvalitet og levetid, og vi som forbrukere vet kanskje alt for lite om nettopp dette. Når nyprisen er såpass lav, blir viljen for å reparere også lavere. Klær får som regel mye kortere levetid fordi kvaliteten blir vesentlig lavere. Kanskje har du ofte opplevd å få små hull i bomullsklær fra fast-fashion kjeder etter et par runder i vaskemaskinen? Det er nettopp fordi det er billig kvalitet som ikke er ment til å vare. Som oftest blir de heller ikke reparert fordi det oppleves billigere og mer praktisk å kjøpe nytt. 

Netthandel har fjernet friksjonen i kjøpet.
I 2024 handlet privatpersoner nettvarer til 8,3 milliarder kroner, nesten seks ganger nivået i 2020. Det viser hvor raskt små, billige og direkte nettkjøp har vokst. Og at 1,7 millioner nordmenn hadde handlet hos Temu det siste året. Undersøkelser blant Temu-kunder har vist at 66 prosent har svart at appen bidrar til overforbruk, og over halvparten av de som handler på Temu har oppgitt at de er klar over at kjøpene støtter uetiske arbeidsforhold. Likevel handler folk der, nettopp fordi det er billig, enkelt og konstant tilgjengelig. Selv etter at det har blitt kjent hvor mye giftige kjemikalier som benyttes i slike klær og andre varer fortsetter folk å handle på slike nettsider.

Markedsføringen gjør overforbruk lettere enn måtehold.
Forbrukerrådet har i sin årsrapport for 2025 pekt på at kjøpepress og manipulerende design kan få oss til å handle både oftere og mer enn vi egentlig ønsker, og at de har løftet fram eksempler nettopp fra ultra-fast-fashion-plattformer som Temu og Shein. Prisjakt-rapporten beskrev også om hvordan mange Temu-kunder føler dårlig samvittighet, men likevel handler videre. Det sier mye om hvor sterkt lav pris, tiltalende design, raske trendendringer og lett tilgjengelighet virker når de drar i samme retning. 

Kvalitet, holdbarhet og klespleie betyr mer enn mange tror.
Hvordan klær er laget, og hvordan de blir brukt og vasket, påvirker hvor lang brukstid de har. Ullprodukter for eksempel, holder seg i gjennomsnitt dobbelt så lenge som sammenlignbare produkter i bomull, og at vedlikeholdsvanene våre også varierer etter fiber. Kanskje du tar ekstra godt vare på den pene kjolen eller den dyre ullgenseren, men alle andre klær blir slengt i samme maskin? Det er du nok ikke alene om. Mer kunnskap er altså viktig hvis vi skal få opp levetiden på tekstilene og ned volumet av nykjøpte varer. God vask og riktig stell er altså ikke «husmortips»; men heller en del av løsningen på problemet vi står ovenfor. 

Kvalitet alene løser ikke overproduksjon.
Kvalitet alene er ikke hele løsningen. Mer holdbare klær løser automatisk ikke miljøbelastningen, fordi mange plagg blir kastet før de er utslitt. Hvis klærne varer lenger i skapet, uten å bli brukt, er problemet fortsatt mengden som kjøpes og produseres. Derfor må vi snakke både om teknisk kvalitet og om faktisk bruk. Et plagg som brukes lite, får dårlig utnyttelsesgrad selv om stoffet i seg selv er “bra”. 

Så hva skjer egentlig med klærne vi leverer til innsamlingscontainere?
Kort fortalt skjer dette:

• Brukbare klær samles inn av veldedige, private eller kommunale aktører, ofte via containere eller egne ordninger. I 2025 ble nesten 34 000 tonn tekstiler samlet inn av private og veldedige innsamlingsaktører. 
• Men allikevel er det nesten ingenting av dette som blir i Norge. Bare om lag 1700 tonn forblir til norsk gjenbruk. 
• Mesteparten av de brukte tekstilene som blir samlet inn blir eksportert ut fra Norge for videre sortering. Private innsamlingsaktører rapporterte at rundt 77 prosent av det de eksporterte gikk til ombruk, og resten til materialgjenvinning og energiutnyttelse. 
• MEN her er det viktige vi trenger å vite: at sluttbehandlingen ikke er fullt ut kjent, blant annet fordi rapportering, klassifisering og eksportdata fortsatt er ufullstendige.

Så det kan derfor spørres om det vi eksporterer faktisk går til gjenvinning og gjenbruk eller om vi indirekte bidrar til de store fyllingene og kolossale forsøplingsområdene i disse landene som mottar våre store mengder av uønskede klær, til de såkalte klesfjellene. Sannheten er at det vet vi ikke; som sagt er sluttbehandlingen til dels ukjent. Dette mener jeg er ansvarsfraskrivelse fra vår side og burde i høy grad utredes og forbedres. 

Det er også grunnen til at vi ikke kan slå oss til ro med at klær “ikke havner i søpla hjemme”. Noe går til nytt bruk, ja. Men noe går også til forbrenning, og noe går inn i et internasjonalt system der sporbarheten er for svak. Når Miljødirektoratet peker på at ombruk gir større klima- og miljøgevinst enn materialgjenvinning, blir det tydelig at det viktigste fortsatt er å forlenge plaggets liv så høyt oppe i verdikjeden som mulig. Men når det er ukjent hvor plaggene ender opp til slutt så aner vi ikke om det bidrar til miljøgevinst eller om vi bidrar til videre forsøpling av disse nevnte områdene.

Så gjenstår det store spørsmålet som alle vi bruktforhandlere lurer på:

Hvorfor velger ikke flere brukt, når alternativet er så åpenbart?
Fordi brukthandel fortsatt møter noen menneskelige barrierer. 86 prosent av alle klær i Norge kjøpes nye, og gjennomsnittet er mindre enn ett brukt plagg i året. I forskning om motivasjon for og imot bruktkjøp går hygiene, helse, intimitet, stil og vaner igjen. Mange synes også passform er vanskeligere når plagget allerede har hatt et tidligere liv. Det er helt reelle terskler som butikker må hjelpe folk over. 

Nettopp her mener vi på På Ny at gode second-hand butikker kan gjøre en større forskjell enn mange tror. Det er mulig å komme inn i en butikk, eller sende en e-post og spør hva de gjør med klærne når de kommer inn. Det er nemlig ikke slik hos På Ny at klærne kommer rett ut av en donert pose og hengt opp til salg. Klærne blir valgt ut, de blir kontrollert, vasket, steamet og i prosessen kontrollert nok en gang før de blir presentert som et salgbart plagg med et håp om en ny eier, et nytt liv. Hvis brukthandel kan gå fra å være et kompromiss til å bli et bevisst valg, så kommer vi ganske langt. Green Aalesund, som også er en lokal gjenbruksaktør her i Ålesund, beskriver seg for eksempel som en møteplass for mennesker som elsker vintage og second-hand, og oppgir også at alle varer blir gjennomgått, vasket og klargjort før de kommer ut i butikk eller nettbutikk. Den typen arbeid gjør gjenbruk mer tilgjengelig og mer tillitsvekkende. 

Systemet er også i endring nå.
Fra 1. januar 2025 kom det nye norske krav til kildesortering, separat innsamling og materialgjenvinning av tekstilavfall. Kommuner og virksomheter skal sørge for at tekstilavfall samles inn separat og forberedes til ombruk eller materialgjenvinning. Samtidig har Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet i 2026 sendt forslag om utvidet produsentansvar for tekstiler på høring, med foreslått ikrafttredelse 1. januar 2027. Dersom det blir vedtatt, må produsenter og importører også finansiere innsamling og behandling, og gi bedre informasjon til forbrukere om hvordan klær kan vedlikeholdes, repareres og leveres til ombruk eller materialgjenvinning.

Det er gode nyheter, men det betyr ikke at problemet er løst. Norge hadde i 2025 bare ett materialgjenvinningsanlegg for tekstiler, og det gjenvant 364 tonn alene. Miljødirektoratet har samtidig pekt på at kapasiteten for mottak, sortering og behandling fortsatt ikke er tilstrekkelig. Vi er altså i en overgangsfase der innbyggerne forventes å sortere mer, mens infrastrukturen fortsatt bygges. 

Hva betyr dette for Ålesund?
Lokalt ser vi at gjenbruksaktører har blitt tydeligere fellesskapsaktører for samfunnet, ikke bare butikker. Flere av oss som driver med second-hand i Ålesund donerer videre store deler av klærne vi mottar til hjelpegrupper, trengende privatpersoner, sendes til Ukraina eller andre steder der behovet er stort.
Derfor mener vi at brukthandel handler om verdier i samfunnet. Det handler om å velge kvalitet framfor kvantitet. Det handler om å holde plagg i sirkulasjon lenger.

Hva kan du gjøre allerede nå?

• Kjøp færre nye plagg, velg plagg du faktisk ser for deg å bruke mange ganger. Utnyttelsesgraden av klær er avgjørende for miljøbelastningen. 
• Prioriter kvalitet, passform og mulighet for reparasjon framfor bare pris. Husk at svært lave priser i fast-fashion butikker ofte henger sammen med kort levetid. 
• Ta bedre vare på klærne dine. Riktig vask og stell forlenger levetiden.
• Reparer småskader tidlig.
• Lever brukbare plagg til ombruk, og ødelagte men rene og tørre tekstiler til riktig innsamlingsløsning. Hør med lokale gjenbruksaktører om de tar imot donasjoner, benytt innsamlingscontainere og ødelagte tekstiler kan leveres på din lokale miljøstasjon. 
• Kjøp gjerne brukt fra profesjonelle aktører. Hos profesjonelle selgere har du reklamasjonsrett, du er beskyttet under forbrukerkjøpsloven, og for varer som er ment å vare vesentlig lenger enn to år kan klagefristen være fem år. Ved privat bruktkjøp på nett for eksempel via Tise eller Finn, har du derimot ikke angrerett etter angrerettloven med mindre dere har avtalt det.

Hvis vi skal kaste mindre klær i Norge trenger vi nye vaner, bedre krav til bransjen, mer kunnskap om kvalitet og flere lokale steder som gjør gjenbruk enklere, tryggere og mer attraktivt. Det er akkurat der jeg håper På Ny kan være en del av løsningen.